Hester består på samme vis som andre pattedyr, av 60–70 prosent vann. Væsketap som overstiger 10 prosent av kroppsvannet, er i de fleste tilfellene livstruende. Fri tilgang til vann, spesielt på varme dager, er en livsviktig nødvendighet.
To tredeler av vannet i kroppen finnes inne i cellene, og resten befinner seg utenfor cellene og består av blodplasma, væsken mellom cellene, lymfe og væsken i mage-tarmkanalen (som hos en hest på 500 kilo tilsvarer ca 70 liter).
Hesten taper daglig væske via avføring, urin, fordamping fra hud og åndedrettsveier og hos den arbeidende hesten også gjennom svette (10–15 liter/time hos en hest på 500 kg). Hos den diende hoppen kan væsketapet via melken utgjøre et daglig tap som tilsvarer 2-4 prosent av kroppsvekten.
Disse væsketapene må kompenseres, og det gjør hesten via fôret (beitegress inneholder 80 prosent vann), metabolisk vann (vann som dannes i cellene gjennom cellenes metabolsime).
For hester som står i stallen, er drikkevannet den absolutt viktigste vannkilden. Hesten er i væskebalanse når inntak og tap av vann er like store. Et for lavt vanninntak kan direkte påvirke hestens fôrinntak, men også dens prestasjoner.
Hestens væskebalanse reguleres som hos andre pattedyr innenfor snevre grenser, dels gjennom utslipp av antidiuretiske hormoner (ADH), som gjør at urinen inneholder mindre vann og dels gjennom tørstemekanismen, som stimulerer dyret til å drikke. Blodets natriumkonsentrasjon (natrium = del av vanlig salt) styrer utslippet av ADH og tørstefølelsen.
Den vanligste måten å gi hester vann på, er via en automatisk vannkopp. Ofte har disse for lite tilflyt og også trolig for liten vannoverflate. I en studie gjort ved Sveriges Landbruks Universitet viste det seg at hester som hadde en vannkopp med en tilflyt på 2-3 l/min, ikke fikk tilfredsstilt sitt vannbehov og gikk ned i vekt. Da disse hestene ble tilbudt vann fra bøtte, økte vanninntaket med 30–40 prosent.
En annen studie ved Sveriges Landbruks Universitet har vist at hvis hester selv får velge, drikker de heller av en bøtte enn av en vannkopp.
Fri tilgang på vann er viktig for hesten, spesielt hvis man fôrer med tørt grovfôr. En lengre periode med tilgang til fôr og uten tilgang på vann kan være en årsak til forstyrrelser i mage-tarmkanalen og eventuelt føre til kolikk.
Kilde: Kristina Dahlborn, inst. for kliniske vitenskaper, SLU |
Nyheter